Beijing ble Kinas hovedstad i 1421 og forble det frem til keiserdømmets sammenbrudd i 1911. Helt frem til slutten av 1800-tallet var det ikke tillatt for vesterlendinger å oppholde seg der, og alle handelsforbindelser var tidligere begrenset til Kanton. Byen har skiftet beliggenhet i løpet av de siste tusen årene, men de romlige dimensjonene har holdt seg ganske konstante over tid.

Den forbudte by: Det var det kinesiske keiserpalasset fra Ming-dynastiet til slutten av Qing-dynastiet. Det huser nå palassmuseet. I nesten fem århundrer fungerte det som hjemmet til keiseren og hans husstand, samt som det seremonielle og politiske sentrum for den kinesiske regjeringen. Komplekset ble bygget fra 1406 til 1420 og består av 980 bevarte bygninger med 8707 rom og dekker 720 000 kvadratmeter ((7,800,000 square feet). Palasskomplekset er et eksempel på tradisjonell kinesisk palassarkitektur og har påvirket den kulturelle og arkitektoniske utviklingen.

Den kinesiske mur: Det er et av verdens største underverk og står på UNESCOs verdensarvliste. Som en gigantisk drage slynger Den kinesiske mur seg opp og ned over ørkener, gressletter, fjell og platåer, og strekker seg omtrent 8 851,8 kilometer fra øst til vest i Kina. Med en historie på mer enn 2000 år er noen av delene nå i ruiner eller forsvunnet. Likevel er det fortsatt en av de mest attraktive attraksjonene i verden på grunn av sin arkitektoniske storhet og historiske betydning.